I sin kartlegging av ulike tilflyttingsstrategier og -arbeid i norske distriktskommuner, konkluderer Distriktssenteret (2020) med at god kunnskap og innsikt om hva som driver flytteprosesser, hvilke kvaliteter som får folk til å bli boende, samt hvilke lokale utfordringer og ressurser som kan ha innvirkning på flyttestrømmer, er avgjørende for å lykkes med tilflyttingsarbeidet. I tillegg pekes det på at samarbeid mellom ulike aktører er essensielt, og at tiltak for økt befolkningsvekst bør ses i lys og kobles til den generelle samfunnsutviklingen og samlede bostedsattraktiviteten på et sted.
Stedets rolle som flyttemotiv
Selv om arbeid og bolig anses som grunnleggende premisser for valget om å flytte eller bli boende, er stedets sosiale og fysiske miljø også av betydning. Ifølge Ruud et al. (2014) blir de fysiske og sosiale forholdene på stedet, stadig viktigere som flyttemotiv. Dette gjelder særlig når det er god tilgang på jobber og boliger, og mer rom for å velge bosted basert på personlige bostedspreferanser og bolyst (Sørlie, 2009). I forskningslitteraturen gjenspeiles dette i økt fokus på såkalte livsstilsflyttere. Disse individene baserer sitt valg av bosted i større grad på hvilke muligheter de opplever at stedet tilbyr for å kunne leve en viss livsstil (Skaar, 2016). En undersøkelse gjennomført av Sørhaug og Vareide (2014), viste at selv om slike livsstilsflyttere til bygda var fornøyde med hverdagen, endte de fleste med å flytte videre etter en stund.
Tilflytningshierarkiet
At stedlige kvaliteter har blitt mer viktig som flyttemotiv, gjenspeiles også i distriktenes markedsføring av seg selv. Mange kommuner legger vekt på landlige kvaliteter og landlig idyll i sine rekrutteringskampanjer, gjerne satt i kontrast til mer urbane tilbud (Distriktssenteret, 2014, Ruud et al., 2014). Distriktssenteret (2014) konkluderer imidlertid med at slike kampanjer ofte har liten effekt og at distriktene har en tendens til både å markedsføre seg likt, og å konkurrere om de samme målgruppene - primært (tilbakeflyttende) barnefamilier. Flere norske forskningspublikasjoner har pekt på at det ser ut til å finnes et “tilflytningshierarki” i distriktet, der noen målgrupper oppfattes som mer attraktive enn andre (Distrikssenteret, 2014). Ressurser blir dermed gjerne rettet mot gruppene øverst i dette hierarkiet (f.eks tilbakeflyttere, livsstilsflyttere og barnefamilier) (ibid.), mens andre som ønsker å bosette seg i distriktet kanskje ikke mottar samme oppbakking og tilrettelegging (Skaar, 2016).
Dei rurale grendene konkurrerar med kvarandre om ei gruppe som kanskje ikkje finst. Dei konkurrerar om de unge para. Dei konkurrerar om dei ressurssterke småbarnsforeldra med frie yrker og med ei dragning mot den rurale idyll. Dei konkurrerar om dei som skal ha funne byane for krevjande og som lengtar etter friskluft og trygge omgivnadar i pakt med den «naturlige» ruraliteten” - Flø, 2010 (gjengitt i Skaar, 2016, s.28)
Generelt ser det ut til at det finnes et stort potensial i å fokusere mer på å tiltrekke seg målgruppene lengre ned i hierarkiet. Dette bør gjøres gjennom målrettet rekrutteringsarbeid som gjenspeiler disse gruppenes behov og motivasjon for å flytte til bygda (Distriktssenteret, 2014). I sammenheng med arbeidsmuligheter og boligtilbud, er det også relevant å spørre hvilken rolle stedet og miljø kan spille i konkurransen om å tiltrekke og fastholde innbyggere. Og hva vi fra forskningssiden har indikasjoner om at ulike målgrupper etterspør.
Det sosiale miljøet er avgjørende
Forskningslitteraturen peker på viktigheten av sosiale nettverk, tilhørighet og stedsidentitet som sentralt for folks flyttevalg. Å være en del av et sosialt miljø knyttes til følelsen av en felles identitet og å høre til på stedet (Kampevoll og Martinussen, 2018). For eksempel har forskningen vist at familie og helse er en sterkere motivasjonsfaktor for flytting i distriktet enn ellers i landet (Sørlie, 2009). Familiemotivene som Sørlie kaller det, er knyttet spesielt til slektskap og sosialt miljø, mens helse særlig kobles til muligheten for å gi eller få omsorg.
Sosiale styrker og svakheter på bygda
Det sosiale miljøet på bygda kan ha både sine fordeler og ulemper. På den ene siden karakteriseres bygda ofte av sterke sosiale bånd og nettverk, samtidig kan det være utfordrende dersom man opplever at man ikke passer inn i de sosiale normene på stedet (Vestby, 2003). Tilflyttere uten et eksisterende sosialt nettverk kan også oppleve at det er vanskelig å bli integrert inn i et lokalsamfunn der mange er vokst opp sammen og kjenner hverandre godt. Ifølge Distriktssenteret (2014) bør man være forsiktig med å undervurdere verdien av et godt sosialt miljø i tilflyttingsarbeidet, da det sosiale aspektet kan fungere både som en tiltrekning (pull) og fastholdings (stay) faktor, eller bidra til å skyve (push) folk ut av bygda. Ifølge Vareid (2018) har det sosiale og kulturelle miljøet en sentral betydning for hvor attraktivt et sted oppfattes som bosted. Forfatteren knytter dette til kulturelle faktorer som samarbeidsånd, åpenhet, gjestfrihet, risikovilje og optimisme på stedet. Oppleves det sosiale miljøet og kulturen på stedet som positivt, kan det styrke tilhørighet og sannsynligheten for at man blir boende. Det kan for eksempel bety at man forblir bofast og heller velger lengre pendleravstand over det å flytte, og at man er mer villig til å delta i frivillighet og felles innsats for stedet. Motsatt kan svak tilknytning føre til at man raskere tar beslutningen om å flytte dersom utfordringer oppstår (ibid.).
Ulike sosiale utgangspunkt blant tilbake- og tilflyttere
For tilbakeflyttere kan sosiale relasjoner til familie og venner være et viktig trekkplaster. Denne gruppen kjenner ofte lokalmiljøet godt og har et større sosialt nettverk på stedet. Samtidig kjenner de gjerne til hvilke muligheter og utfordringer stedet har (Søholt et al, 2012). For dem er det sosiale miljøet sammen med landskap- og naturkvaliteter viktig for å føle en form for tilhørighet med stedet (ibid.). Opplevelsen av sterk sosial tilhørighet i oppveksten, har også vist seg å påvirke unges ønske om å bli værende eller bosette seg i distriktet når de blir eldre (Distrikssenteret, 2020; Eriksen & Andersen, 2021). I rapporten “Ungdommers trivsel, tilhørighet og flytteplaner i Distrikts-Norge” (Eriksen & Andersen, 2021), fremgår det at ønsket om å flytte vekk fra bygda er sterkest blant de ungdommene som har opplevd f.eks mobbing og mistrivsel i lokalmiljøet. Dette gjelder særlig jenter med lav sosioøkonomisk status, og det ser ut til å være en tendens til at jentene får det dårligere jo mindre sentralt de bor. Vestby (2003) finner også at det sosiale miljøet på hjemstedet er særlig viktig for unge jenter, og trekker frem at gode opplevelser på bygda i oppveksten kan fungere som en pull-faktor, mens dårlige kan bidra til et ønske om å flytte derfra. Erik og Andersen (2021) peker på at tradisjonelle kjønnsroller og sosiale normer på bygda kan bidra til at flere jenter enn gutter ønsker å forlate distriktet. Videre argumenterer de for viktigheten av å sikre gode oppvekstmiljø, der også jentene får statusfylte roller i samfunnet, særlig i de lokalsamfunn som preget av maskuline idealer. Å gi unge generelt muligheten til å delta i utviklingen av lokalsamfunnet, kan være viktig for å styrke deres tilhørighet og fremtidige ønske om å bosette seg på hjemstedet (Distriktssenteret, 2020).
“Vi må i større grad ta ungdommenes, og unge jenters, motivasjoner for å reise og for å bli værende på større alvor. Når man som ungdom opplever å ikke høre til et sted, kan denne opplevelsen sette seg i kroppen.” - Eriksen og Andersen (2021, s118)
For tilflyttere uten røtter til bygda, både fra andre steder i Norge og utlandet, er det å bli integrert og invitert inn i lokalmiljøet særlig viktig. Forskning viser at tilflytterne til distriktet i enda større grad enn andre typer flyttere, vektlegger betydningen av stedstilhørighet som viktig motivasjonsfaktor for flytting og bolyst (Sørlie, 2009). Arbeidsinnvandrere spiller en særlig viktig rolle med tanke på å opprettholde folketallet i distriktet, men utgjør sjeldent hovedfokus i kommunenes tilflyttingsstrategier. Sørvoll og Løset (2017) peker på koblingen mellom boligsatsninger og inkludering av innvandrere i et lokalsamfunn.
Mange arbeidsinnvandrere og flyktninger (og andre tilflyttere) mangler ofte det sosiale nettverket som kan hjelpe dem med å få tilgang til leieboliger og arbeid. Inkludering i lokalsamfunnet kan bidra til at disse individene og familiene får lettere tilgang på leieboligmarkedet, slik at de på sikt kan kjøpe bolig og etablere seg mer permanent på bygda. Flere undersøkelser viser at kjøp av bolig i distriktet har stor effekt på innvandrernes følelse av tilhørighet og inkludering på stedet. Et variert boligmarked kan dermed være sentralt for et lokalsamfunns inkluderingsevne (Søvoll og Løset, 2017). Sosiale møteplasser, offentlig tjenestetilbud og fritidsaktiviteter nær boligen, kan også bidra til å fremme deltakelse og tilhørighet til stedet. Søvoll og Løset (2017) peker på behovet for å tenke integreringsarbeid og boligpolitikk i sammenheng, da inkluderingsarbeidet kan bidra til at flere ønsker og har mulighet til å bli boende over tid. Generelt sett peker forskningslitteraturen på viktigheten av å arbeide strategisk for at tilflyttere til distriktet etablerer en sterk stedstilhørighet til stedet gjennom å bli sett, verdsatt og inkludert i lokalsamfunnet. Noe som igjen vil øke sannsynligheten for at de blir (Søholt et al, 2012). I stor grad vil tilflytternes opplevelse av tilhørighet henge sammen med hvordan de blir møtt av sine medborgere, myndigheter, tjenestetilbud, samt hvilke holdninger som finnes blant folk og nøkkelaktører på stedet (Søholt et al., 2012).
Det fysiske miljøet
De fysiske kvalitetene kan spille en viktig rolle med tanke på hvor attraktivt et sted oppleves, både som bosted, lokasjon for næringsvirksomhet og som besøksdestinasjon (Distriktssenteret, 2020). Noen fysiske kvaliteter vil være koblet til landskap og natur som finnes på stedet, mens andre må sikres gjennom god arealplanlegging og stedsutvikling. Fra forskningen er det noe usikkerhet knyttet til i hvilken grad stedsutviklingtiltak har direkte effekt på befolkningsvekst (ibid.). Det pekes imidlertid på at stedsutvikling kan bidra til at folk får mer tro på stedet, samt økt stolthet og engasjement for å være med å utvikle stedet: I tillegg vil tilrettelegging for gode uteareal, myke trafikanter, aktivitetsareal og promenader bidra til å skape flere sosiale møteplasser på bygda (Distriktssenteret, 2020). Dette kan være faktorer som bidrar positivt til tilhørighet, trivsel og bolyst, og på den måten forebygger fraflytting.
Vareide (2018) trekker frem ulike fysiske forhold som kan være med å påvirke attraktiviteten til et sted. Dette omfatter for eksempel nærhet til naturkvaliteter, stedlig arkitektur, tilstedeværelsen av offentlige og private tjenester og kulturtilbud. Det er vanskelig å fastslå verdien av hver enkelt faktor for befolkningsvekst, og forfatteren konkluderer med at det høyst sannsynlig handler om den samlede kvaliteten og mengden av denne typen tilbud (Vareide, 2018). Sørlie (2009) trekker også frem at de fysiske egenskapene ved et sted er av betydning for flytting til distriktet, og at kvaliteter som luft, stille omgivelser, lite kriminalitet, lite trafikkfare og gode fritidstilbud er viktige motiver for flytting til bygda.
Økt etterspørsel etter urbane kvaliteter på bygda
Nyere forskning fremhever at tilflyttere til distriktet oftere og oftere etterspør en kombinasjon av urbane og landlige kvaliteter (Ruud et al., 2014). Dette kan være særlig viktig for å klare tiltrekke seg unge voksne og kvinner (Distriktssenteret, 2020). Mange distriktskommuner har derfor fokusert på sentrumsutvikling som del av arbeidet med å øke stedets attraktivitet. Samling av tilbud bidrar til å sikre en kritisk masse brukere, som reduserer risikoen for butikkdød og nedleggelser. Samlokalisering og deling av lokaler kan også bidra til å skape mer liv, aktivitet og møteplasser for lokalsamfunnet. Lite samarbeid mellom grunneiere og gårdeiere er imidlertid en kjent utfordring for flere distriktskommuner og har ført til at mange ikke har lykkes med god sentrumsutvikling. Arbeid for å styrke den lokale samarbeidskulturen og etablere partnerskap mellom ulike lokale aktører har vist seg å være viktige suksesskriterier hos dem som har lykkes med denne typen arbeid (ibid.). I tillegg er det viktig at introduksjonen av flere urbane tilbud og sentrumsutvikling i bygdene ikke går på bekostning av landlige kvaliteter som gjerne verdsettes høyt i distriktet, slik som tilgang til vann og sjø, utsikt, solforhold og siktlinjer (Bakke, 2019; Angell og Grimsrud, 2017).
“Sentrum med variert tilbud av møteplasser, handel, tjenester, kulturaktiviteter bidrar til konkurransekraft og attraktivitet”. - kilde (Distriktssenteret, 2022)
Forskningslitteraturen gir ikke et entydig svar på hvilke fysiske kvaliteter som vil være av betydning for å tiltrekke seg folk til distriktet. Flere peker på at hvordan man bruker distriktet og hvilke preferanser og behov man har, vil variere avhengig av hvilken livsfase man befinner seg i (Sørlie, 2009). Barnefamiliene søker særlig etter trygge, rolige og barnevennlige omgivelser med god kontakt med naboer i lignende livssituasjon. Selv om denne gruppen har en klar preferanse for eneboliger, ønsker mange også nærhet til urbane kvaliteter som handel og byliv (Ruud, et al, 2014). Mange godt voksne ønsker å bosette seg i mer sentrale leiligheter med nærhet til viktige tjenester og funksjoner når de blir gamle, samtidig viser forskningen at disse eldre også ønsker å opprettholde nærheten til mer landlige kvaliteter som god plass, nærhet til natur og friområder (ibid). På samme måte som det kan være variasjoner mellom aldersgrupper, kan det også være viktige forskjeller på tvers av kjønn, kultur og sosioøkonomisk bakgrunn. I en undersøkelse gjennomført av Vestby (2003) kom det for eksempel frem at selv om naturkvaliteter var verdsatt av både unge gutter og jenter, ble jentenes bruk av naturen sjeldent løftet frem og markedsført i tilflyttingsarbeidet. Å skreddersy tilflytningsarbeidet og det lokale utviklingsarbeidet til ulike målgrupper vil derfor kunne være viktig for å tiltrekke ulike typer mennesker med varierende flyttemotiv.
“Tilflyttingsarbeidet kan være nyttig når arbeidet blir gjort for å dekke reelle behov i lokalsamfunnet og når det henger sammen med annet utviklingsarbeid. De som lykkes samarbeider med næringsliv, frivillighet og innbyggere. De som lykkes involverer målgruppen (tilflyttere) og jobber på tvers av sektorer og organisasjoner” - Distriktssenteret, 2020
Commenti